Dag 14: Village de Bavella til Conca
Rommet på Auberge Bavelle var helt ok selv om det eneste vinduet var i inngangsdøra. Siden det var en felles balkong utenfor var man nødt til å til ha rullegardinen nede for å ha noe privatliv. Men jeg fikk dusjet og vasket klær før jeg gikk opp i restauranten for å ta en øl. Servitøren minnet meg på at middagen startet klokken sju - om en time altså. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å spise mat der men heller bestille en takeaway pizza på restauranten ved siden. Etter ølen gikk jeg derfor å hentet en pizza og ny øl der.
God og mett lå jeg og slappet av på senga da det banket på døra. Det var servitøren som lurte på om jeg ikke skulle komme å spise. Jeg forsto ikke helt hva han mente med dette. Jo, det visste seg at middag og frokost var inkludert i prisen🙄 Og i bekreftelsen på bookingen jeg fikk fra dem så jeg nå dette. Det var riktignok på fransk, men likevel lett å skjønne. Jeg var mett og orket ikke noe mer mat så jeg takket nei til middagen. Ettersom jeg ble å sjekke ut tidlig ville jeg heller ikke få med med frokosten og spurte om han kunne ordne meg en baguette med ost og skinke for å ta med. Dette var ikke noe problem og i løpet av kort tid hadde han fikset det. Super service👍
Kvart over seks var jeg klar til å starte på min siste etappe. Jeg ønsket å komme tidlig avgårde for å komme med bussen til Porto Vecchio så tidlig som mulig. Jeg klarte ikke finne bussruten fra Conca på nett men visste at den gikk regelmessig. Jeg så frem til å avslutte turen nå selv om det også blir rart å komme ut av denne bobla.
Solen ligger lavt i horisonten og disen som ligger rundt øya blokkere solstrålene fra å trenge skikkelig gjennom. Det er likevel merkbart varmere i dag enn det har vært tidligere.
Stien til GR20 fortsetter fra parkeringsplassen rett bak hotellet. Her går stien ned 200 høydemeter til bunnen av en dal for så å stige opp igjen 200 meter til passet Foce Finosa (1208 m) på andre siden. Akkurat slik har det ofte vært på denne turen. Det går gjerne ned et stykke for så å gå opp igjen like mye. På denne etappen er det slik flere ganger selv om det likevel gradvis går ned i høydemeter.
Etter fire kilometer ankommer jeg Refuge d'i Paliri. Her stopper jeg for et par brus og en kaffe. Noen franske trail-venner har overnattet her og holder på å gjøre seg klar for avmarsj. De sier det går en buss fra Conca til Porto Vecchio klokken halv to. Klokken er nå halv åtte og det burde gå fint å nå den. Selv blir jeg ikke sittende lenge men fortsetter så snart jeg er ferdig med kaffen.
Fra refugen fortsetter det ned i pinjetrærskog og stien går nå rundt fjelltoppen Punta Tafunata d’I Paliri et stykke og klatrer så opp igjen til nok et pass, Bocca di u Sordu (1040 m). Terrenget åpner seg opp mer nå og gjør det mulig å se ned mot kysten i sør. Jeg treffer nå også på flere vandrere på vei nordover. De har startet tidlig fra Conca og har sikkert allerede merket de tøffe forholdene i fjellet her.
Like etter å ha passert ruinene fra Bergeries de Capeddu kommer jeg til elva Ruisseau de Punta Pinzuta. Dette er den eneste vannkilden jeg har sett etter Refuge d'i Paliri. Her er det også en foss og noen flotte badekulper. Det sitter en del folk rundt disse kulpene men ser ingen som bader. Det er advart mot å drikke vannet her men jeg fyller likevel ei flaske med vann fra elva i tilfelle jeg går tom. Jeg kommer til å filtrere vannet før jeg drikker det uansett.
På slike turer har jeg som regel tre drikkeflasker med meg. En av flaskene er merket slik at den skiller seg ut fra de to andre (på denne turen har jeg to blå og ei rød flask). Når jeg starter dagen fyller jeg alle flaskene med reint vann og starter med å drikke den røde først. Passerer jeg senere elver hvor jeg er usikker på vannkvaliteten fyller jeg opp den rød flasken med vann. Da vet jeg at det vannet må filtreres før det drikkes. Ved camp renser jeg denne og fyller den med reint vann igjen. Da har jeg bedre kontroll på hva jeg drikker underveis. Enkelt og greit system.
Fra elva stiger det bratt opp igjen i sikksakk svinger, den passerer et hakk i fjellet og går så slakt nedover igjen til en kløft. Etter å ha passert kløften går det nå opp igjen et lite stykke til man kommer til passet Bocca d’Usciolu (587 m). Her må man passere ei trang åpning gjennom fjellryggen for å komme videre. På andre siden er det slutt på fjellene og det går nå bare nedover til Conca. Det blir nesten ei slags dør inn og ut av av fjellverdenen på Korsika. Dette er et nokså kjent punkt GR20 og det florer av bilder av denne åpningen på sosiale medier.
Klokken blir kvart over tolv i det jeg ankommer Bar du GR20 i Conca, som er regnet for å være det offisielle start og stopp punktet for turen. Bussen står allerede utenfor her og sjåføren sitter og spiser lunsj. Etter å ha kjøpt billett til bussen slår jeg meg ned ved bord og bestiller meg ei Cola Zero, ei øl og en Hamburger.
Da er sekken satt ned for siste gang på denne turen, og Korsika er krysset. GR20 levde definitivt opp til ryktet sitt. Det har vært en tur med store kontraster. Starten bød på tung og teknisk krevende klatring over snødekte pass i nord, mens det i sør ventet lengre og seigere etapper langs grønne fjellrygger. Det har vært stunder hvor blytunge bein, varme og bratte stigninger neste tok motet fra meg, men likevel har det vært en fantastisk opplevelse fylt med mektig natur og stor mestringsfølelse.
Kanskje det mest spesielle med en slik tur er likevel folkene man møter underveis. Av alle de jeg hilste på, var det spesielt Sam, Zhengwei og Matthew som raskt ble min faste «trail family». Vi fulgte hverandre gjennom de tøffe dagene, og selv om vi måtte ta farvel før selve målstreken, gjorde de turen uendelig mye bedre.
En lang og uforglemmelig tur over Korsikas fjellrygg er over. Takk for følget!
