Dag 11: Refuge de Bellachat
I dag var den siste dagen på TMB. Ettersom jeg gjennomførte den siste klatringen i går, hadde jeg kun nedstigningen til Les Houches igjen i dag – altså bare sjarmøretappen. Teltplassen jeg lå på i natt, hadde nydelig utsikt mot Mont Blanc. Den lå ganske høyt og eksponert på fjellet, i ca. 2200 meters høyde, men værmeldingen meldte ikke dårlig vær, så jeg følte meg trygg. Jeg har brukt appen Meteoblue for å sjekke værmeldingen her nede, og den har vist seg å stemme forbausende bra hver dag.
I løpet av natten var det flere Ibex rundt teltet. Jeg trodde først det var folk, men hørte etter hvert at det var dyr som spiste gress. Dette fikk jeg bekreftet litt senere på natten da jeg måtte ut et ærend og nesten gikk rett på en. Jeg vet ikke hvem som skvatt mest av oss 😄 Det var flere villgeiter som gikk og beitet i området. Ute var det stjerneklart og veldig kaldt. Jeg sjekket temperaturen på sensoren; den viste null grader! Jeg måtte ta på meg Aclima-undertøy for å få varmen igjen i soveposen.
Litt over sju våknet jeg av at solen varmet opp teltet. Jeg hadde det ikke travelt i dag, og etter at frokosten var inntatt, satte jeg meg ut på et underlag og nøt soloppgangen mens jeg beundret det imponerende fjellmassivet på den andre siden av dalen. Det går hyppig ras høyere oppe i fjellet på grunn av snøsmeltingen, og buldringen fra dette har jeg hørt gjennom hele natten.
Siden det var den siste natten i teltet, lot jeg det stå oppslått til all fukt var tørket opp av solen. Da slipper jeg å henge det opp når jeg kommer hjem. Det begynner å bli aktivitet i teltleiren ved Bellachat nå, og det er allerede flere grupper som er på vei opp til Brévent.
Klokken kvart over ni var jeg klar til å ta fatt på den siste delen av TMB. Dette er en lang nedstigning som for det meste går i tett granskog, og jeg beregner at det vil ta ca. to timer å gå ned til Les Houches. Jeg stakk innom Bellachat for å fylle vann, men de har ikke tappevann der; jeg kunne imidlertid få kjøpt vann på flaske. Det er likevel ikke så langt til neste vannkilde, så jeg takket nei til tilbudet. En halv kilometer lenger ned passerte jeg en liten elv hvor jeg fikk fylt begge flaskene. Jeg brukte vannfilteret her, for jeg vet at vannet kommer fra myrområder hvor det ferdes dyr.
Halvveis nede i skogen lå en eldre mann på stien, og det jeg antar var konen og datteren hans, prøvde å hjelpe ham opp. De var på tur opp til Bellachat da han fikk et blodtrykksfall og svimte av. Han lå på kanten av stien, nær ved å ramle et par meter ned til stien som fortsatte under. Datteren forsøkte å få ham lenger inn ved å skyve fra siden, mens kona sto på den andre siden og dro i høyrearmen, men han var for tung til å rokke. Jeg forsøkte å hjelpe ved å ta tak i venstrearmen hans, men da ropte kona at jeg ikke måtte dra i den. Han hadde et brudd i venstrearmen og bar den i fatle. I kampens hete la jeg ikke merke til det. Mannen selv var fortumlet og hadde problemer med å prate, men hadde tydelige smerter når vi beveget på ham. Vi fikk etter hvert stabilisert ham slik at han lå bedre lenger inn på stien. Jeg spurte om de ikke burde ringe etter hjelp, men det ville de ikke. De hadde nettopp gitt ham medisin og sa at han ville komme seg om litt. Etter å ha forsikret meg flere ganger om at de ikke trengte mer hjelp, vandret jeg videre. Like etter passerte jeg et veldig "sketchy" område hvor stien går langs en hylle i fjellet med en dyp, bratt kløft under. Hadde han svimt av her, hadde han nok vært død. Med tanke på skaden han hadde i armen, er det uforståelig at de begir seg ut på en slik bratt og lang tur.
Resten av turen gikk jeg gjennom tett granskog og utallige sikksakksvinger. Dette er en uinteressant og ren transportetappe med få utsiktspunkter, og jeg synes nesten synd på dem jeg møtte på vei opp denne veien.
En time senere ankom jeg Les Houches og kunne vandre gjennom portalen som markerer startpunktet for TMB. Ringen er sluttet. Jeg har nå gått rundt hele fjellkjeden Mont Blanc. Totalt har jeg gått 175 km og klatret 11 350 m. Jeg har stort sett gått alle variantene, bortsett fra på den første etappen hvor jeg manglet såler i skoene.
Det har vært en strabasiøs og tøff tur med harde oppstigninger og like bratte og vanskelige nedstigninger. Det har også vært noen dager med dårlig vær. Men det har samtidig vært fantastisk å få vandre i den vakre naturen, nyte utsikten fra fjellpassene, gå gjennom de koselige landsbyene og ikke minst møte alle de flotte menneskene. Alt dette til sammen gjør dette til en opplevelse jeg aldri vil glemme.
Au revoir TMB! Kanskje ses vi igjen 😊
Dagens etappelengde: 7,8 km
